tirsdag 8. oktober 2013

Favorittforfattere: R

Etter å ha holdt på med en høyst personlig kåring av favorittforfattere sia mars 2012, er turen nå kommet til bokstaven R. Og også denne gangen har det vært litt vanskelig å komme fram til to soleklare vinnere - på Q var det jo helt umulig. R er som kjent en veldig vanlig bokstav, og brukes hyppig som første bokstav i fornavn - også av forfattere. Derfor virka det svært lovende før jeg begynte å undersøke bokhyllene mine. Men resultatet blei ikke som forventa. Det var rett og slett ikke så mange gode alternativer å finne! Men de fins, det veit jeg jo. Bare ikke her. Bare ikke lest av meg. Etter mye att og fram blei det derfor slik: på bokstaven R har jeg kun valgt én favorittforfatter.

Bildekilde:
lokalmagasinet.no
Ragnhild Jølsen (1875-1908)
Ja, og det er sjølsagt Ragnhild Theodore Jølsen, dama jeg skriver om jevnt og trutt her på bloggen. Det er sikkert derfor litt kjedelig at jeg skriver om henne enda en gang! Men fra jeg leste henne for første gang i oktober 2012, altså for ett år sida, og til nå, så har jeg ikke fått henne ut av huet. Hun har bitt seg fast oppi der, laga sitt eget rom, hvor både verkene hennes og forfatteren sjøl kretser rundt, av og til hvileløst, av og til bare er i en slags døs. Jeg er fascinert av henne, og djupt imponert, men også ganske skremt. Hun skriver med en sjelden kraft og intensitet, verkene er fylt med kontraster, symbolikk, myter og sterke replikker, og inneholder mange stikk til samfunn og maktpersoner.

Det er klart, det blir mye. Slik jeg skildrer nå, virker det sikkert som om bøkene hennes er lange og overlessa med alskens virkemidler. At Jølsen var en løs kanon, eller lignende, i sin samtid, og at bøkene hun skreiv var et utløp for energi og aggresjon. Mye av det er helt feil. For eksempel er Rikka Gan (1904), den strammeste og mest fullendte romanen til forfatteren (og også den hun var mest fornøyd med sjøl), under hundre sider lang. Den kan med andre ord leses på noen timer. Men det geniale ligger i at en god leser bruker lang tid på å dekode teksten, nøste opp symbolikken, tolke metaforene, ta intertekstualiteten, forstå det litterære og historiske bakteppet og hva som faktisk skjer i teksten, oppdage frampekene, se tvetydighetene, akseptere tidshoppene og tekstens kronologi og så videre. Og gjennom et slikt arbeid med en så intens og sterk tekst som Rikka Gan, blir en helt hekta. Det gotiske universet, med predestinasjon, naturalistiske skildringer, rå bruk av symboler og gjenstander, spill med myter og moral, hvor forfatteren ikke kvier seg for å ta opp vanskelige temaer eller å skildre affekt og vold, er et forlokkende, truende, dystert og suggererende univers. Vi veit det går dårlig, men vi må lese likevel, det er nærmest som en besettelse.

Rikka Gan er uten tvil den beste av Jølsens romaner. Her er hun så fokusert og tydelig, ingenting er overflødig, alt er elegant utført. Debuten Ve's mor fra 1903 er også svært god, og inneholder mye av det samme. Det er en urovekkende disharmoni over verkene fra første side. Jølsen skildrer sterke kvinner som opplever at naturkreftene trekker i dem, i kropp og sjel, det er lokking, leiking og luring, det er frigjort seksualitet og ubrytelige bånd, store indre konflikter om rett og galt, etikk og moral, og et umenneskelig press på psyken. Paula opplever at virkeligheten blir utydelig, hun ser syner, noe Rikka også gjør. Mye spenning ligger i hvordan en som leser skal tolke synene, reint konkret, som fantasi, virkelighetsflukt, hjemsøkende mareritt eller indre kamp?

Et anna viktig element for Jølsen er slekta og dens ubrytelige bånd på kryss og tvers av generasjoner. En er bærer av det en kommer fra, enten en vil det eller ei. Dette viser Jølsen svært godt i både Rikka Gan og oppfølgeren Fernanda Mona fra 1905. Her er hovedpersonen noe yngre enn i de foregående romanene, og mindre steil enn både Rikka og Paula. Resultatet er ei "mjukere" bok, som likevel ikke er mindre sterk eller viktig. Gjennom Fernanda får Jølsen belyst de få mulighetene unge kvinner hadde rundt år 1800, og hvor vesentlig det var å ha en "beskytter" som så til at en fikk utdanning eller arbeid (å gå i tjeneste). Fordi slektas rykte kommer først, er det lite å gjøre for Fernanda. Å fri seg fra slekta innebærer ikke bare å fri seg fra fortida, men også fra seg sjøl. Det blir en umulig oppgave for ungjenta.

Alle verkene til Ragnhild Jølsen foregår innafor samme skjebnetunge geografiske område, Enebakk, der Jølsen sjøl vokste opp. Noen tekster, som Rikka Gan og Fernanda Mona, er lagt omtrent hundre år tilbake i tid, mens andre tekster, som mange av fortellingene i Brukshistorier (1907), foregår i samtida. Den røde tråden er kvinna, ofte ei ung kvinne, hennes liv og muligheter, indre og ytre sett. Jølsen skilder hvilke utfordringer kvinner må igjennom, erfaringene de gjør seg og hvordan det er med på å fremme gode eller dårlige egenskaper hos enkeltmenneskene. Jeg leser mye av hennes egen biografi og viktige erfaringer inn i bøkene, jeg ser for meg at hun skreiv med hele seg.

Ragnhilds verden, der hun står med ett bein i den rurale og folkelige bondekulturen, og ett bein i den industrialiserte arbeiderkulturen, mellom det tradisjonelle og det moderne, mellom belag og resiprositet, individualitet og fremmedgjøring, land og by, før og nå, denne enestående brytningstida, med alle sine fallgruver og utfordringer, alt skinner igjennom tekstene, farger dem, farger deg. Og derfor er det verdt å lese Ragnhild Jølsen.

Hvem er dine favoritter på R?
Ja, for kanskje du har klart å finne mer enn én? I hyllene fant jeg både Rudyard Kipling, Robert Musil, Robert Louis Stevenson (som jeg veit er manges favoritt), Rose Tremain og Rosemary Sutcliff, uten at noen av disse hittil har gjort meg like interessert i tekstene sine som Ragnhild Jølsen har gjort. I tillegg dukka tre norske opp, Rune Belsvik, Roy Jacobsen og morodama Agnes Ravatn (hvis det er lov å bruke etternavn). Er kanskje noen av disse dine yndlingsforfattere, eller velger du noen helt andre? Det er sikkert fryktelig mange gode alternativer her, bare en har lest dem!

Fortsatt god leseuke, alle sammen!

21 kommentarer:

  1. Absolutt en verdig forfatter som favoritt på R, og en jeg er glad for at du skriver om jevnt og trutt! Takket være deg har jeg oppdaget denne fantastiske damen og nok en gang har jeg lest en velskrevet tekst om Jølsen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig kommentar, Birthe! Og det er utrolig koselig at du også liker Ragnhild Jølsen. Jeg har enda tilgode å lese ei du har anbefalt meg, Toni Morrison, men ser veldig fram til den dagen jeg får begynt på "Elskede".

      Slett
    2. Håper du leser Morrison, en av mine favorittforfattere :)

      Slett
    3. Har utrolig lyst til det, ja! Hun ligger klar i hylla her, langt foran i køen, så jeg venter egentlig bare på riktig anledning. Håper det blir på denne sida av jul! Men først er det Fagerholm, Aasen og Jølsen - og kanskje Undset, som jeg også gjerne vil lese.

      Slett
    4. Hvilken bok har du liggende klar? Jeg har planer om å lese mer Morrison, men først er det som du sier både den ene og den andre som står for tur i lesekøen :D

      Slett
    5. Her er det bare "Elskede" som ligger på lur. Jeg veit at hun har skrevet mange gode, men jeg hadde innstilt meg på å lese denne til lesesirkelen. Og det blei det som kjent ikke noe av. Tenker at det kanskje uansett er et ok sted å begynne - hva tror du, som kjenner bok og forfatter?

      Slett
    6. "Elskede" vil være super å starte med, det er jo også den første boken i en triologi.

      Slett
    7. Når jeg tenker meg om, har jeg lest akkurat det på bloggen din. Leste ikke du en av de andre bøkene i trilogien i sommer? Jeg er utrolig nysgjerrig på Morrison, og håper at det kanskje blir hennes tur til jul. Eller litt etter jul. I alle fall før påske. Tror jeg. Jeg har begynt å kretse rundt neste Mantel-bok også, i tillegg til de jeg nevner lenger opp, så her er det mange sterke konkurrenter!

      Slett
  2. Det stemmer, jeg leste Paradis og Jazz - hadde lest dem en gang for mange år siden, men de er vel verdt omlesing. Morrison har jeg også lyst til å lese mer av, tenkte å ta for meg noen av de jeg ikke har lest. Ja, det er mange sterke konkurrenter, og før jeg vet ordet av det har leselisten for neste år omtrent toppet seg allerede!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånn er det nesten blitt her også! Bøkene hoper seg opp, og jeg vil jo lese alt mulig, helst i dag eller i går, så til tider er det vanskelig å være tvangslesende student;) Mye er satt av til neste år... Jeg ser fram til å lese mer om Morrison hos deg, uavhengig når jeg kommer i gang!

      Slett
    2. Hehe, ja ikke sant! Men Morrison står sterkt fremme, jeg kjenner behov for å analysere mer de bøkene jeg leste som ganske ung. De traff meg rett i sjelen (hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk) og jeg funderte mye over dem. Internett var vel knapt oppfunnet den gangen (jeg begynner visst å bli gammel) og hadde dermed ikke den muligheten til å søke like enkelt som nå.

      Slett
    3. Jeg tror det er utrolig viktig å ta seg tid til slikt, gjenlesinger og funderinger, samt å finne ut mer etter behov. Ofte er det jo sånn at de bøkene/den musikken eller de kunst- og kulturuttrykkene en opplever som ung, sitter sterkt hele livet. De er rett og slett med på å skape den vi er. Jeg var blant anna veldig fascinert av både Jens Bjørneboe og Kim Småge da jeg var i midten av tenåra - og et par år seinere leita jeg meg fram til bl.a. søstrene Brontë, Margaret Atwood, Per Olov Enquist og Ian McEwan. Og de er fortsatt blant de forfatterne jeg holder høyt i dag, omtrent ti år seinere. Så kos deg med Morrison, og at hun er den hun er for deg!

      Slett
    4. Takk for fine ord! Jeg skal kose meg med Morrison, og Sigrid Undset har også en spesiell plass som jeg kunne tenke meg å utforske mer. Jeg leste også Dina-bøkene av Wassmo som satt dypt i meg, og gjør ennå, men nyere bøker av Wassmo skuffet meg da jeg synes de ikke hadde samme dybden. Både skrivestil og hos personene. Det kan jo komme at at bøkene ble lest på forskjellige livsnivåer.

      Slett
    5. Undset er viktig for meg også, men jeg har sånn respekt for dama at jeg nesten ikke tør å lese verkene hennes, hvilket er ganske tullete, for det er jo blant anna derfor jeg har sånn respekt for henne... Så der trenger jeg å være litt tøffere, tror jeg. Derfor er "Husfrue" lesemål i november.

      Men jeg begynte jammen meg på Wassmo først. Lettere det. "Hundre år" når hittil ikke opp til bøkene om Tora (har ikke lest om Dina). Men det kan jo snu - boka er på omtrent 500 sider og burde inneha mange vendinger. Det er fint at du er ydmyk, men det er jo ikke bare lesere som beveger seg over ulike livsnivåer...

      Slett
    6. Undset er en tøff dame, det kommer til syne i tekstene (om enn på en annen måte enn hos Jølsen) så jeg håper du har fått startet på Husfrue slik at du kan skrive noen ord om den senere! Når det gjelder Wassmo går jeg tilbake på det med livsnivåer - for jeg kom på at jeg leste bøkene om Dina om igjen i voksen alder :)

      Slett
    7. Jeg håper også at jeg snart kan komme i gang med "Husfrue". Må bare komme i mål med "Hundre år" først. Sjøl om den er lang, går det fort, men sjøl om den er lett, går det seigt... Jeg har lest såpass nå at jeg i alle fall kan si at jeg ikke kommer til å håpe at "Disse øyeblikk" ligger under juletreet. Det blir så himla mye av det samme.

      Men Dina-bøkene er ganske annerledes, har jeg skjønt. For de er ikke hjemla i Wassmos egen barndom? I "Hundre år" figurerer det en Karna i utkanten av handlinga. Er ikke det en person fra Dina-bøkene? Husker du såpass til å si noe om henne? Jeg er nysgjerrig på om Wassmo her har sydd sammen hele universet sitt.

      Slett
    8. Nå som du er i mål med Wassmo må jeg si du har skrevet et flott innlegg om boken. Mitt første møte med henne var Dina, og den gang hadde jeg ingen referanser, men ser nå at de bøkene muligens kan settes i sammenheng. Karna er barnebarnet til Dina :)

      Slett
    9. Tusen takk for det, Birthe! Fint at du kunne bekrefte mistanken min, det er jo et såpass uvanlig navn at jeg tenkte det kunne være en mulighet. Jeg har forstått det sånn at bøkene er historiske, ca. hvilket tiår er de lagt til? Spennende at Wassmo har tråkla det hele i hop, jeg ser for meg de indre kartene hennes:) Tror jeg må lese Dina-bøkene etter hvert, jeg også, det er så mange liker dem godt.

      Slett
  3. Bøkene er fra en tid jeg liker å lese om; 1800-tallet. Husker ikke hvilket tiår, men mener det er mot slutten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da virker det jo som om det stemmer godt overens med "Hundre år". Jeg har satt Dina-bøkene på lista nå, men regner med at det tar sin tid før de blir innkjøpt og lest. Det er jo så mye anna som skal leses først - for eksempel "Oryx og Crake". Også holder jeg på med "Husfrue" nå. Wassmo kan ta seg ei bolle!

      Slett
    2. Det blir spennende å høre hva du synes om Dina-bøkene når du får lest dem, men som du sier er det mye på leselisten fremover ja!

      Slett