torsdag 10. juli 2014

Nobelprisen, 1912

Og brått er det blitt 1912, og året 1912 rommer så mangt. Noe av det som står viktigst for oss i ettertida, i alle fall populærkulturelt sett, er at Titanic synker. Ellers blir Thorbjørn Egner født. Ikke at han mottar akkurat denne prisen, men flere andre kommer hans vei. Dessuten vil jeg si at det å bli lest mer enn hundre år etter sin egen fødsel også må regnes som ganske prisverdig. Det er det mange nobelprismottakere som ikke oppnår, rett og slett fordi forståelsen av både verkene og prisutdelinga er så kontekstavhengig. Er det en skjebne som rammer årets mottaker? Det gjenstår å se. De som derimot kanskje kunne mottatt prisen, om de hadde blitt nominerte, er svenske August Strindberg og irske Bram Stocker. Men begge disse dør for tidlig, i 1912. Det hadde vært interessant å vite om både nåværende og tidligere medlemmer av Akademien noen gang angrer på en avgjørelse, som for eksempel den at de ikke ga prisen til Leo Tolstoj, som var nominert fem ganger, blant anna i 1904.

De nominerte i 1912 var:

4. Salvador Rueda (1857-1933), spansk forfatter
8. Jaroslav Vrchlicky/Emil Frida (1853-1912), tsjekkisk forfatter
2. Harald Höffding (1843-1931), dansk filosof
6. Angel Guimerà y Jorge (1847-1924), spansk forfatter
1. Salvatore Farina (1846-1918), italiensk forfatter
2. Karl Gjellerup (1857-1919), dansk forfatter
3. Thomas Hardy (1840-1928), britisk forfatter
3. Pierre Loti/Louis Marie Julien Viaud (1850-1923), fransk forfatter
2. George Bernard Shaw (1856-1960), irsk dramatiker og essayist
2. Rafael Altamira y Crevea (1866-1951), spansk historieprofessor
5. Georgios Souris (1852-1919), gresk forfatter
1. Hans E. Kinck (1865-1926), norsk forfatter
5. Anatole France/Jacques Thibault (1844-1924), fransk forfatter
3. Ernest Lavisse (1842-1922), fransk historiker
1. Penco Slavejkov (1866-1912), bulgarsk forfatter
1. Henri Bergson (1859-1941), fransk filosof
2. Ernst von der Recke (1848-1933), dansk forfatter
1. James G. Frazer (1854-1941), britisk sosialantropolog og religionshistoriker
1. Jean H. Fabre (1823-1915), fransk entomolog
4. Francesco d'Ovidio (1849-1925), italiensk filolog
1. Benito Pérez Galdós (1843-1920), spansk forfatter
1. Carl Spitteler (1845-1924), sveitsisk forfatter
1. Adolf Frey (1855-1920), sveitsisk forfatter
3. William Chapman (1850-1917), canadisk forfatter
4. Juhani Aho/Johan Brofeldt (1861-1921), finsk forfatter
3. Gerhart Hauptmann (1862-1946), tysk forfatter
2. Henry James (1843-1916), amerikansk forfatter
2. Émile Verhaeren (1855-1916), belgisk poet
2. Karl Schönherr (1867-1943), østerriksk forfatter
1. Sven Hedin (1865-1952), svensk geograf og oppdager
3. Verner von Heidenstam (1859-1940), svensk forfatter

I 1912 kom det inn hele 40 nominasjoner til Svenska Akademien, fordelt på 31 unike kandidater, noe som er mer enn året før. Faktisk har det kun vært flere unike nominerte ved én anledning, nemlig i 1902. Det spesielle med 1912 nominasjonsmessig sett, er at flere kandidater blei nominert av svært mange mennesker. For eksempel blei Thomas Hardy nominert av 70 medlemmer av The Royal Society of Literature. For en ære! Men det bleikner fort i forhold til Galdós, som blei nominert av mer enn 700 medlemmer av litterære foreninger i Spania, fordelt på fire unike nominasjoner. Slå den! Og før noen tenker at "hvem som helst kan vel nominere", så vil jeg avkrefte; for det er faktisk ikke tilfellet. Alle som sender inn en nominasjon må være en fagperson innafor området en nominerer på. Det vil si at en må ha gyldig, offentlig godkjent utdanning på høyt nivå, og at en må praktisere som forsker, professor eller utøver (som f.eks. forfatter) på det gitte området. Tidligere prismottakere kan også nominere - dette året er for eksempel Maurice Maeterlinck (fjorårets vinner) på banen og foreslår Fabre (personlig vil jeg nok si at det er litt på sida - insekter er ikke litteratur). Og det er rimelig strengt å komme igjennom, det har hendt flere ganger at kandidater har blitt diskvalifiserte, for eksempel i 1906. I tillegg kan alle i Akademien stille med sine kandidater, noe de som regel gjør hvert år. Ergo har vi her to eksempler på massemobilisering - for en nobelpris i litteratur. Det sier mye om prisens økende status, og er ganske så stilig. Men jeg kan avsløre allerede nå at innsatsen ikke fører fram til en gjev pris i denne omgangen - ikke seinere heller, egentlig, i alle fall ikke for disse to kara.    

Så, uten mer mikkmakk og tørr statistikk, det kan jeg heller spare til neste gang, hvem er det som egentlig mottar denne høythengende utmerkelsen i 1912? Kanskje disse hinta, samt de som er gitt lengre opp i innlegget, kan føre deg nærmere et svar:
1. Han, for det er en han denne gangen også, er ikke blant de ti førstegangsnominerte
2. Han deler sitt "tall" med seks andre
3. Han har e i navnet

Så, hvem er han?

Flere Nobel-innlegg finner du her og her.

1 kommentar:

  1. Det var den 50 år gamle dramatikeren og prosaisten Gerhart Johann Robert Hauptmann som trakk hjem Tysklands fjerde nobelpris i litteratur i 1912.

    SvarSlett