søndag 9. februar 2014

Bokhyllelesing: Torborg Nedreaas

Torborg Nedreaas
Utvalgte verker 1-3
Det har vært den første uka i Bjørgs lesesirkel, hvor alle som deltar leser nedstøva bøker fra sine egne bokhyller etter tema, årstall, sjanger, språk, land, priser eller et annet overordnende kriterium som Bjørg har klekka ut. En idé jeg synes er veldig god, og som hittil har fungert flott! Stikkord denne gangen var ei skandinavisk bok fra 1900-tallet, og jeg benytta anledninga til å endelig komme i mål med Noveller i utvalg (1982) av Torborg Nedreaas (1906-1987), ei bok som har forfulgt meg rundt i heimen det siste halve året. Her var det så mye bra at hver tekst egentlig fortjener en egen omtale. Novellene er nemlig noe av det sterkeste og flotteste jeg har lest på lenge.

Det er 1945: Vi går nesten søtti år tilbake i tid, og alt er helt annerledes. Norge er ute av balanse etter å ha vært okkupert av tyskerne i fem lange år. Ingenting er som det skal. Et omfattende oppgjør venter, og det snur både bygd og by på hodet nok en gang. Ingen veit helt om de virkelig kan stole på naboen, bussjåføren, sladredama nedi gata, snåle onkel Kåre eller kjøpmannen. Torborg Nedreaas, som er kommunist, debuterer i dette klimaet med intet mindre enn to novellesamlinger, Før det ringer tredje gang og Bak skapet står øksen. De to første tekstene i Noveller i utvalg er henta fra den første samlinga. Disse ligger tett på hver sin unge kvinne og peker med perspektiv og tematikk fram mot den imponerende romanen Av måneskinn gror det ingenting fra 1947. Neste samling er gjengitt nesten i sin helhet, og det forstår jeg svært godt. Jeg har rett og slett ikke lest en bedre novellesamling, og Nedreaas er ganske enkelt fenomenal.

I Bak skapet står øksen er all handling krigsrelatert. Men misforstå meg rett: dette er ikke lange rapporter fra frontkjempere eller fangevoktere, eller tilfeldig nazistpropaganda. Her fins ingen krigsforherligelse i det hele tatt, det er snarere det motsatte. Nedreaas skriver om hvordan ulike mennesker har det eller har hatt det under okkupasjonen, og hvordan okkupasjonen har umenneskeliggjort dem. Tematikken er det overordna, tekstene henger ikke sammen i et felles univers, men på sett og vis gjør de jo det, likevel. Nedreaas skriver med en helt særegen rytme, med innskutte setninger, muntlighet, mye indre dialog og presise skildringer, med sitt spesielle perspektiv, alltid tett på, og sitt blikk for overraskende detaljer. Fordi menneskene hun skriver om befinner seg i en ytterst pressa og brutal situasjon, kretser forfatteren mye rundt død, både konkret og abstrakt. Det handler om å ta liv, om å ville ta liv og å ikke gjøre det, om å kjenne seg død, være som en død, om å ikke ville erkjenne at noen er død. Det handler om sorg og smerte. Og det handler om tilgivelse, om å gå videre, om et emosjonelt eksistensminimum. Det er subtilt, usentimentalt og helt ærlig noe av det vondeste jeg har lest. Her får alle så hatten passer, det er skittent, nedrig, usselt og ekkelt, samtidig djupt menneskelig, forståelig og fryktelig vondt. Jeg var helt nummen inni meg allerede etter noen få tekster. Og så kom den fæle tittelnovella, og jeg grein fra start til slutt.    

Bak skapet står øksen er vesentlig for alle som ønsker å forstå okkupasjonstida i Norge, forstå hvordan det virkelig var. Å kjenne det knyte seg i magen når en møter tyskere på gata. Å forelske seg i feil mann, og se den samme mannen ligge skutt oppi skauen. Å drikke den utvanna, beske kaffen, å gå lange strekninger i rått, kaldt vær uten ordentlige sko. Å aldri vite hva som kommer, når det kommer, hvordan det kommer. Rett og slett: Dette burde gjøres til pensum i historie (i alle fall nesten). Og alle tilbedere av skittenrealisme bør ta en kikk på pioneren Nedreaas, som uten å velte seg i det mørke og destruktive maler opp de mørkeste, mest ekstreme situasjoner hvor menneskene blir pressa forbi bristepunktet. Hvordan er det mulig å fortsette livet? Det fortsetter jo bare-.

Fra ei emosjonelt sterk og dertil engasjerende novellesamling, til ei som er drastisk annerledes. Det presise språket er det samme, muntligheten likeså, men i Trylleglasset fra 1950 er det farger, sansninger og bevegelse i språket på en helt anna måte. Verden er som ny, det deprimerende og trykkende er borte. I fokus står barna på Sølverstad i Bergen, første verdenskrig er bare et bakteppe som de ikke skjønner så mye av. Jentungen Herdis leder an i sine observasjoner og oppdagelser, det er følsomt, nydelig og mjukt, men også med tydelige rammer og klare prinsipper. Fortelleren er allvitende og glir lett fra person til person, det er mange fine overganger og nesten umerkelige skifter. Novellene bruker de samme menneskene og det samme miljøet, og kan derfor også leses som kapitler i en roman.

Det er mange vanskelige og fæle hendelser i lokalsamfunnet som presser en voksen vegg mot Herdis og de andre småjentene. Stikkord her er fattigdom, overgrep, vold, sjukdom og alkoholisme. Eksempler er Evelyn og dem som blir kasta ut av leiligheten og må kjøre madrassene vekk på lastebil. Seinere kommer Evelyn på barnehjem. Ragna stikker av hjemmefra, hun holder ikke ut lenger, hele familien på ett rom og kjøkken. Pappaen til Finn slår og plager både Finn, søsknene hans og mora. Christi er veldig sjuk og blir kanskje aldri bra. Julia, som følger Herdis gjennom flere bøker, dør. Og så er det Gusta som bare blir borte og som dukker opp på en fæl måte, og en som tar sitt eget liv-. Oppi alt sammen brenner pappaen til Herdis sine egne penger. Hvordan kan han gjøre det, undrer Herdis, når det er det de aldri får nok av?

Herdis modnes, men det er tøffe tak. Nedreaas er ikke redd for å skildre det som er stygt, farlig eller vanskelig, til og med det som vekker vemmelse og gru har hun med - alle som har lest novella "Finn" veit hva jeg mener. Barndommen er langt fra en idyll, sjøl om den ikke er så verst når en ser gjennom et prisme, hører på musikk eller får sitte med den lille skriveboka. Seinere følger Nedreaas opp novellene om Herdis i to flotte romaner, Musikk fra en blå brønn fra 1960 og Ved neste nymåne fra 1971, som også er å finne i Utvalgte verker 1-3 (1982).

Noveller i utvalg inneholder også tekster fra Stoppested (1953), Den siste polka (1965), Ytringer i det blå (1967) og Vintervår (1982). Nedreaas er mer fokusert på kvinneliv, ensomhet og død i disse samlingene, men vender også ofte tilbake til okkupasjonstida og tematikk som minner om Bak skapet står øksen. Her finner vi kvinna som frivillig klipper av seg håret, guttene som er så sultne at de graver opp settepotetene, hun som må selge eiendel for eiendel og lære seg å ro og fiske for å overleve. Det som har hendt, fortelles ofte retrospektivt, slik at leseren må forholde seg til to plan i teksten. I tillegg øker den politiske agendaen til forfatteren i styrke, og novellene glir lett over i essayistikk. Dette tror jeg er en del av årsaken til at Nedreaas er lite lest i dag. Men hun bør leses! Her er det så mye å lære, så mye å bli berørt av.

Jeg må understreke at det ikke er Nedreaas sin skyld at denne lesinga har tatt lang tid. Min treiging har virkelig ikke hatt noe med kvaliteten på verket å gjøre. Men å lese noveller i samling, særlig så omfattende som denne, som går over et helt forfatterskap, hvor tematikken er springende fra samling til samling og tekstene ofte må leses innafor en bestemt kontekst, det kan være ganske krevende. Fordi noen har redigert novellene og foretatt et utvalg (her ved Irene Iversen), får en heller ikke alltid den røde tråden som ofte fins i ei god novellesamling. Det er sjølsagt leserens tap, og hadde jeg visst at jeg kom til å like disse tekstene så godt, ville jeg fått tak i de komplette utgavene.

De siste, men mest politiske novelle- og essaysamlingene til Nedreaas er det inkludert minst fra i denne utgava. Likevel blei det litt hurlumhei for meg nettopp mot slutten. Nedreaas var en viktig samfunnsdebattant hele livet, og var særlig aktiv i etterkrigstida som kåsør og foredragsholder. Hun tar opp både smått og stort i innlegga sine, og de store temaene, som atombomba, kald krig og det politiske spillet i Norge, er vel de fleste kjent med. Men mange småting er det vanskelig å forstå fullt ut, rett og slett fordi konteksten mangler. Likevel er tekstene solide og vittige, og jeg lo masse av "Petter på taket" fra 1960, hvor Nedreaas harselerer med nordmannen som en privilegert sutrekopp. Den kunne like gjerne vært skrevet i dag, som et oppgitt sukk over alle tvitrere som vrir seg av aggresjon fordi været blei feil, kommentatoren var dårlig, dommeren tydeligvis var blind, filmen var klein eller noe helt anna og like uvesentlig.

Den første halvdelen av boka gikk unna som bare det. Tematikk, stil, språk og skildringer traff meg på riktig måte. Men etterhvert blei lesetempoet satt ned. Nedreaas er intens og diskret. Det tar tid å lese tekstene hennes, og enda lenger tid å tenke seg igjennom dem etterpå, dekode alt, ta forsiktige hint og dobbeltbetydninger, følge konnotasjonene, vurdere sannhetsgehalt. Derfor har jeg lest mange av tekstene flere ganger, kost meg med det poetiske og musikalske språket, kjent på rytmen, sett for meg personene, tolka metaforene. Det har vært tidkrevende, men givende.

Torborg Nedreaas er virkelig en strålende forfatter, og er uten tvil Norges beste novellist gjennom tidene. Jeg vil gjerne anbefale novellene hennes til alle, særlig vil jeg trekke fram Bak skapet står øksen. Men Nedreaas gjør det ikke alltid så lett å være leser. Det er fordi hun så insisterende minner oss på hva det vil si å være et menneske, på godt og vondt.

21 kommentarer:

  1. Har hun ikke en bok som heter "Av måneskinn gror det ingenting? " I alle fall har jeg en eller to bøker av henne- gamle bokklubbøker, i støvete kasser et sted, og jeg minnes at jeg likte det hun skrev-- det er så lenge siden jeg leste det. Men jeg ble fristet til å lese novellene hennes som du skriver så bra om.
    Med min hyllelesesirklebok går det litt på etterskudd nå, har ikke fått lest noe i helga.. så jeg får ta neste uke til hjelp også..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har hun! Og den er utrolig sterk. Den kan virkelig anbefales. Jeg skriver om den her: http://boktanker.blogspot.no/2010/08/av-maneskinn-gror-det-historier.html

      Så fint at du fikk lyst til å lese! Ser fram til å lese omtalen din - men hvilken bok holder du på med?

      Slett
  2. Takk for inspirerende innlegg! Jeg vil gjerne lese gode noveller for å bygge opp fram mot prosjektet mitt, og nå fikk jeg lyst til å sjekke ut de du skriver om. Er vel ikke så lett å få tak i i bokhandel, men får satse på biblioteket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for hyggelig kommentar - og velkommen som ny her!
      Nedreaas er faktisk i salg, og attpåtil på tilbud! Bare se her: http://www.aschehoug.no/nettbutikk/utvalgte-verker-1-3.html
      Vil anbefale deg å evt. bestille rett fra forlaget. De pleier å være raske.

      Lykke til med prosjektet ditt!

      Slett
  3. Så flott at du setter søkelyset på henne. Nedreaas sine ord har jeg stor respekt for. Særlig Trylleglasset er blant mine absolutte favoritter. - Nå fikk jeg atter ønske om å gjenlese historien til Herdis og alle de andre barna.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig kommentar! Og så koselig at vi er flere om å sette pris på Nedreaas. Hun er så absolutt en forfatter som fortjener nye lesinger - og gjenlesinger. Håper du tar deg tid - det hadde vært fint å lese hva du synes.

      Slett
    2. Hvis du vil, kan du jo lese mine tanker her: http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2010/12/lest-i-2010-44-av-maneskinn-gror-det.html og bittelitt her: http://ellikkensbokhylle.blogspot.no/2011/08/lest-i-2011-sommerferielektyren.html

      Slett
    3. Takk for lenke! Så fint du skriver om "Av måneskinn gror det ingenting". Jeg fikk lyst til å lese den igjen, sjøl om det ikke er lenge sida jeg leste den. Historia er virkelig gripende, komposisjonen er intens. Leseren sitter som i ei skrustikke, leseropplevelsen er minst like vond som den er god. Alle som i det hele tatt tenker på å kaste seg inn på nei-sida i abortdebatten, bør lese denne først!

      Slett
  4. Strålende anmeldelse!

    Dette er en dame jeg ikke en gang hadde hørt om før jeg begynte å lese bloggen din (eller, jeg har bitt meg merke i tittelen "Av måneskinn gror det ingenting", fordi den er så fin - men jeg hadde ikke festet noe navn tittelen i hodet mitt). Nå skal jeg prøve meg på "Bak skapet står øksen" ved nærmeste anledning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Og så flott at du vil gi Nedreaas et forsøk! Da skal jeg følge med på bloggen din - det blir veldig spennende å lese hva du tenker om novellene.

      Jeg har sett at du har lest "Jenny" i bokhyllelesinga - så flott at du likte den! Jeg synes den er både imponerende, følsom, fæl og sår. Blir det mer Undset på deg?

      Slett
    2. Jeg skal lese mer Undset, ja. Forhåpentligvis i løpet av 2014, kanskje til og med i løpet av vinteren. Men jeg er veldig usikker på hvor jeg skal gå videre, nå som jeg har lest de to mest opplagte (Jenny og Kristin). Tips?

      Slett
    3. Tror ikke jeg har lest så mye mer enn deg, jeg er ikke en gang ferdig med "Kristin Lavransdatter". Men jeg har lest "Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis", og blei utrolig fascinert av den. Skriver om den her: http://boktanker.blogspot.no/2012/07/fortellingen-om-viga-ljot-og-vigdis.html

      Har også lest "Splinten av trollspeilet" og "Fru Marta Oulie", men det er lenge sida. Da syntes jeg at de var litt omstendelige, sjøl om er solide. Begge regnes som en del av ekteskapsromanene eller samtidsromanene hennes. Ellers har jeg de to bøkene om Olav Audunssøn i hylla, og gleder meg veldig til å lese dem. Så si ifra hvis du vil lese sammen!

      Slett
  5. Eg har kun lese Av måneskinn gror det ingenting, men eg har Musikk fra en blå brønn og Trylleglasset i hylla. Eg trur eg skal ta fram den siste, neste gong eg kjenner eg har litt lyst på noveller, for denne anbefalinga var verkeleg inspirerande.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig, Bjørg! Da håper jeg du liker den. Men egentlig er det jo du som skal ha takken her, som har satt i gang en så flott lesesirkel. Godt tenkt og smart gjort! Jeg skal komme med leselista mi så snart den er klar.

      Slett
  6. Spennende og engasjerende innlegg! Torborg Nedreaas skal jeg prioritere å få lest, og når du skriver at du ikke har lest bedre novellesamling tenker jeg å starte med denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Da gleder jeg meg til å lese hva du synes om Nedreaas. "Bak skapet står øksen" er virkelig noe helt for seg sjøl.
      Om du er interessert i å kjøpe bøkene, så er de på tilbud her: http://www.aschehoug.no/nettbutikk/utvalgte-verker-1-3.html

      Slett
  7. Det var billig! Det tilbudet skal jeg benytte meg av - takk for tipset :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! :) (Tror det er gratis frakt hvis du bestiller for mer enn ca. 400 kroner, så det er kanskje lurt å ta en kikk i billigkroken mens du først er innom sidene deres?)

      Slett
  8. Så fint å lese! Nå er Torborg Nedreaas-selskapet stiftet, der kan man bli medlem og lese nytt om Nedreaas, hva andre forfattere forteller om møter med henne, kjøpe bøker og nett o.l. Bli medlem, det er gratis og uforpliktende! Se torborgnedreaas.no

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig kommentar og kjempefint tips! Jeg skal definitivt se litt på lenka. Så flott å høre at dere trekker fram Torborg Nedreaas, det fortjener hun virkelig. Og så gøy at du kommenterer - jeg husker deg godt fra diskusjonen omkring Olav Duuns forfatterskap i Dag og Tid for noen år tilbake:)

      Slett