Vente, tenke

Nå er tre av fire eksamener i mål, og det begynner å lette med tanke på det meste: stress, press, mas og kjas. Samtlige skal jages ut av ytterdøra innen tirsdag; da er jeg ferdig med alt. Alle de tjukke pensumbøkene har jeg allerede lukka (ikke for siste gang, tror jeg, men for ei stund, med unntak av litt smugrepetisjon nå i helga), og jeg ser fram til å lese det jeg vil, når jeg vil! Hvis lystlesing overhodet er mulig å kombinere med julestria, da (som jeg bare skal kose meg med i år, men som jeg frykter blir hektisk lell), og alt som hører med av familieforpliktelser og daglige gjøremål.

Det nærmer seg også tida for å gjøre opp status over lesinga i 2012. Blei det som planlagt, eller ikke? Fikk jeg lest de klassikerne jeg lovte meg sjøl at jeg skulle komme igjennom? Har pensumlitteraturen, og mannfolka, dominert totalt? Har jeg klart å holde oppe både kvinnekvoter og nynorskkvoter? Eller er det hele bare et surr uten like? Og hva med det totale antallet bøker i hyllene, har det steget drastisk? Er lesetempoet såpass høyt at jeg holder følge, eller hoper det seg opp? (Jeg mistenker det siste, da omtrent tretti titler fra Bokklubbens verdensbibliotek ankom i oktober. Har ikke rørt en eneste en bortsett fra ved en nærmest seremoniell utpakking.) Jeg innser at de ukene som er igjen av året fort glir vekk i alt mulig annet, og sjøl om jeg gjerne vil lese ei bok, eller flere, om dagen, blir nok realiteten heller ei bok i uka. Derfor tror jeg ikke at årets desembermåned lager så store utslag i en eventuell statistikk. Men en skal aldri si aldri, så jeg holder igjen litt til, og gjør opp status når nyttårsaften er dager, og ikke uker, unna.

Jeg har også begynt å tenke på leseåret 2013 og om jeg skal ha en eller flere overordna målsettinger, eller bare la det gå sin gang. I 2011 prøvde jeg meg på noen lesemål, men det gikk ikke helt etter planen, særlig ikke fra sommerstid og utover. I 2012 har alt bare humpa og gått sin skeive gang, og jeg aner ikke hvilken motivasjon jeg har hatt for å lese hvilke bøker, noe som tyder på at det har vært i hytt og vær. Kanskje mest pliktfølelse, når jeg tenker meg om. Det ønsker jeg å avskaffe i 2013. Det jeg derimot må gjøre noe med, er alle de gamle bøkene jeg har. Ny politikk tror jeg blir at for hver nye bok jeg leser (ny = anskaffa fra 2010 og framover), må jeg like etter lese en gammel (før 2010). Altså annenhver. Ikkeno slurv. Kjenner jeg meg sjøl rett, blir det en utfordring.

Antallet mer "tilfeldig tilegna" bøker i hyllene vil jeg også gjøre noe med. For eksempel de jeg har lånt. De skal leses og gis tilbake, eventuelt bare gis tilbake. Jeg har nemlig mer enn nok med å komme igjennom mine egne bøker, jeg kan ikke begynne å blande meg i andres boksamlinger også. Og sjøl om mange av låna er godt ment (overbevisende insistering fra utlåners side), så er jeg virkelig ikke så interessert i Jonas Gahr Støre. Enda. Og sjøl om jeg faktisk har veldig lyst til å lese Kjære Voltaire, så har den bare blitt liggende, nå på tredje året. Jeg kan også styre meg for de glossa seriebøkene som blir utdelt gratis med ujamne mellomrom. Tre ganger har jeg gått rett i fella, og sliter derfor med å bli kvitt tre slafsete pocketutgaver av Passelig Historisk Korrekte Tragedier Om Kvinneskjebner Og Intens Kjærlighet osv. osv. Er løsninga å kaste? Eller finnes det noen som virkelig vil ha, og lese, sånt? Og til slutt, meget aktuelt akkurat i disse tider: jeg må for all del slutte å ønske meg "bøker" til jul. Da kan en, gud bevare meg vel, få utrolig mye rart. Som ikke nødvendigvis kan byttes...

Men samtidig vil jeg gjerne være åpen for spennende boktips og for å stifte bekjentskap med nye forfattere. Plutselig er det noe som treffer, og det er jo ekstra moro når det er helt uventa! Jeg klarer aldri å glemme mitt første møte med Ian McEwan, som var på engelsk en stille torsdag ettermiddag i februar, eller Margaret Atwood, da jeg blei liggende å lese utover nettene en kald vinter. Det sitter i hele meg, lukter og lyder og stemninga fra akkurat de tekstene. Jeg vil ha flere slike opplevelser! Det er bare så leit at et stort flertall ikke treffer. Er det mulig å finne på et system, en slags metode, der det (nesten) går an å bedømme boka uten å ha lest? Som ikke er anmeldelser, altså? Og at det kan skje uten at forlaget begår en brøler på baksideteksten, det saboterer nemlig noe helt utrolig om en først får lyst til å lese. Nei, det er vel umulig. Jeg tror at jeg, for å få lese de virkelig gode bøkene, må stole mer på magefølelsen og på et knippe spesielt utvalgte venner, anmeldere og bokbloggere med samme smak som meg. Resten får begrunne sine meninger heftig, muligens for døve ører. Men det er i 2013, altså. Inntil videre er det fortsatt den litt slappe eksamenspisken som gjelder. Deretter et lykkelig anarki.