tirsdag 4. oktober 2011

Ti bøker alle andre enn meg har lest

Vi har vel alle noen titler hengende over oss, som vi ikke vil ta i med ildtang av ymse årsaker. Tar vi feil? Er vi fordomsfulle og sta? Skjuler det seg virkelig en poetisk perle bak det glossa omslaget? Er krimboka mer enn teit underholdning? Er mursteinen virkelig så tørr og uengasjerende som den ser ut til? Skulle jeg ha lest den? Eller er det alle andre som har dårlig lesesmak? Jeg er fullstendig klar over at jeg kan ta feil og at bøkene egentlig er lesverdige. Overbevis meg om du kan! Ei morsom lita liste, synes jeg, rappa fra Line. Her er mine ti bøker, som alle andre enn meg har lest - både på godt og vondt.

1. Ligge med grønne berlinerkrepser
Den observante vil se at dette egentlig ikke er en boktittel, snarere tre: Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger, alle fra Anne B. Ragdes herlige griserøkterunivers. Eller? Hva veit jeg, jeg har ikke lest ei side. Jeg har derimot lest Jeg vinket ikke, jeg druknet, og den likte jeg virkelig ikke. Og om Neshov-trilogien er noe i nærheten av den, vil jeg absolutt ikke bruke mine få og verdifulle lesetimer på sånt ræl. Mulige årsaker: jeg har, av en eller annen grunn, en innebygd motvilje til all populærlitteratur, særlig akkurat når det er populært. Jeg får helt nok og blir rett og slett irritert når enda en begynner å mase. Det har også sammenheng med mine mange år i bokhandelbransjen, hvor jeg pakka ut, stabla, solgte og pakka inn bok etter bok etter bok. Når dagen endelig var over, trengte jeg å ikke se de samme omslagene og ryggene og forsidene hjemme.

2. Da Vinci-kjøpe-koden
Og sammen med denne kan jeg føye til alle andre titler av Dan Brown. Har ikke lest, og vil ikke lese. I mitt fordomsfulle hode er han en spekulativ kvasihistoriker som gjennom dårlig språk formidler kleine fantasihistorier om kristendommen. Er det feil? Ja, jeg har sett filmen, riktignok lenge etter at den kom, og det var jaggu ingen høydare. Da jeg jobba i bokhandel var dette ei bok som stadig blei etterspurt. Sammen med "Har dere Brown-boka" kom ofte også spørsmålet om jeg hadde lest den. Hver gang jeg svarte nei blei folk svært overraska. Mange ville også vite hvorfor, noe som et par ganger resulterte i at folk ikke ville kjøpe boka likevel. Men jeg kunne jo ikke stå der, midt i julekaoset, og si, rett foran sjefen min, alle kollegaene og alle kundene, at jeg ikke setter pris på dårlig underholdningslitteratur og at jeg synes det virker som om Robert Langdon er ei blære (jeg leste baksideteksten). Derfor begynte jeg å juge. Standardfrasen blei "Den er skikkelig spennende, asså. Skal den pakkes inn?". Jeg fikk fred, sjefen var fornøyd og bøkene solgte som bare det.

3. Min sosialpornografiske kamp
Fra ei fiktiv blære til ei virkelig blære: Karl Ove Knausgård. Bøkene om hans forferdelig smertefulle ferd gjennom livet, der han drikker og banner, røyker, griner, småkrangler, har seg med både smårips og gamle kjerringer, er utro, skribler og tror han er kul der han lirer av seg Adorno og andre jålebukker, blir pappa og er på grusomme trilleturer og stadig er under trusselen av Hverdagslivet, Middagslaginga og Bleieskiftet, appellerer absolutt ikke. Makan til kleinere dagboknotater skal en leite lenge etter. Men, igjen, jeg har ikke lest, så dette kan være feil (og svært respektløst).

4. A. S. Byatt
Ikke ei bok, men en forfatter: eg har på følelsen at alle, ALLE, bortsett fra meg, har oppdaga og lest og kosa seg med denne gamle dama og de mange fantastiske bøkene hennes, særlig gjennombruddsboka Besettelse og seinest Barnas bok fra i sommer. Jeg vil og! Her har jeg faktisk ingen god unnskyldning for hvorfor jeg ikke har lest, de to beste blir: a) jeg har ikke hatt tid og b) jeg eier ingen bøker av henne. Men jeg kan jo gjøre noe med det siste. Det er snart jul, sier jeg bare.

5. Rosens navn
Denne boka har jeg hatt lyst til å lese utrolig lenge, og jeg har vært nære ved å kjøpe den flere ganger. Årsak til at den ikke blei med hjem i handleposen: de gangene jeg har kommet over den, har den vært i pocket. Jeg forestiller meg at ei så stor, tjukk og god bok blir fryktelig stygg i pocket. Jeg vil ha en ordentlig utgave. Og så havna det hele litt ute i periferien. Årsak til det: filmen med samme navn med en viss stiv herremann (Connery) og naken unggutt (Slater) og de mange, mange, mange rare og stygge munkesveisene. Enklete scener og frisyrer fra filmen sitter som støpt på netthinna, og jeg er redd det kommer til å plage meg underveis i lesinga. Derfor er jeg kanskje tjent med å vente litt til. Eller er Umberto Eco så god at sjøl stygt hår blir fortrengt?

6. Tyggisdamene Samartin og Hislop og Kinsella
Igjen ikke ei bok, men hele tre forfattere. Og disse har i alle fall nesten alle andre enn meg lest! Men jeg har ikke den minste lyst til å lese noen av dem. Jeg forestiller meg at dette er svake forfattere som luller i vei med såkalt storslått dramatikk og en haug med skandaler og avsløringer og halvkomiske-halvromantiske episoder, som ikke akkurat er med på å motbevise at kvinner, som gruppe i sin helhet, er kjøpegærne, elskovssugne, underlegne, uansvarlige, forvirra og desperate etter bekreftelse fra et konstant nærværende mannlig dominerende petimeterblikk. Eller på godt norsk: husmorporno. Sikkert helt på viddene.

7. Don Quijote
Men denne boka vil jeg lese! Alle andre har jo lest den for utrolig lenge sida. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det. Den virker spennende og interessant! Jeg begynte sånn halvveis for ei stund tilbake, men på grunn av eksamenskjør blei den ikke prioritert. Og det er ei bok en må prioritere, opplever jeg. Dens tid kommer nok. Inntil da kan jeg gjerne motta argumenter på hvorfor den bør rykke opp i lesekøen.

8. Gubbehaugen Aksel, Agnar og André
Ja, med etternavn Sandemose, Mykle og Bjerke. Unntatt et utdrag, ei klein novelle og noen barnerim, har jeg fortsatt til gode å lese romanene som er skrevet av disse modne karfolka. Jeg veit at jeg burde. Alle andre har jo. Men jeg har ikke egentlig så lyst... De er liksom litt utgått på dato.

9. Kristin Lavransdatter
Det er rett og slett kleint at jeg ikke har lest ut trilogien enda. Jeg begynte i sommer, og jeg hadde en god leseropplevelse med Kransen. Men så har jeg ikke surra meg til å lese mer, og jeg både bør og vil. Her er det tidsunnskyldninga som står sterkest, sammen med det at boka er blitt fast inventar på skrivebordet mitt. Ser ikke tittelen for bare bøker eller noe. Uansett, fy og skam, skjerpings, skal leses før nyttår så jeg endelig kan være med å diskutere den, jeg også.

10. Delt sisteplass: lyst og ulyst
Lyst: her kan jeg egentlig bare ramse opp alle godbøkene og godforfatterne som absolutt alle andre enn meg har lest, og som jeg er litt snurt over at alle andre enn meg har lest. Som for eksempel Doris Lessing, Muriel Barbery, Vera Henriksen, Tove Janson, Tove Ditlevsen... Men jeg har dem i hylla, så de er ikke glemt.

Ulyst: Paulo Coelho og Kahil Gibran og Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel og Himmelske samtaler og sånne greier som det der. Klarer ikke å interessere meg sjøl om alle andre leser og er begeistra og misjonerer ivrig og liksomdiskuterer og kjøper og gir bort over en lav sko. Går jeg glipp av noe? Eller er ikke gresset så eviggrønt på den andre sida likevel? For å si det sånn; jeg leser heller Tor Åge Bringsværds Samtaler med svart hund.

3 kommentarer:

  1. Humre, humre, mye gjenkjennelig her, gitt. Gamle utdaterte gubber og overheite kommersbøker som før hadde slappe permer og kosta like mye som et kryssordblad er bare å styre unna. Dessverre er livet for kort til å lese uinteressante bøker. De dårlige derimot, kan man få seg en gapskratt av og lære noe av.
    Og så tror jeg nok på det med å ha det lille smutthullet, som betyr å lese riktig bok til riktig tid. Ingen grunn til å presse seg til å lese Byatt når det ikke føles viktig. Så derfor er det mye jeg ikke har lest. Lange russiske er noe jeg drømmer om å lese, men ennå ikke har gjort. Har sniki meg gjennom med Tsjekov og litt Dostojevski. Små franske, Hollebec o.l ligger utenfor min horisont, fordi de framstår som spektakulært horrible, og jeg liker ikke estetisert vold, porno og destruksjon. Får frysninger. Vil gjerne lese de sentrale tyske, ikke bare gamle Mann, Hesse, Remarque, Goethe m.fl., men de står fortsatt i kø, med Sigfrid Lenz og Gunter Grass først. Har heller ikke fot på tøffe amerikanske mannfolk med skjeggstudd og forfylla image. Blir overraske om de er noe annet enn bråkjekke og mjuk på den gærne sida av å være sentimental. Orker ikke hulking i skjeggstubb! Gi meg heller en glattbarbert, arrogant, britisk verbalkunstner! Italienere av begge kjønn har så store håndbevegelser i skrift, at jeg blir svimmerl. Leser heller stille svensker, fulle finner, poetiske tyrkere eller navlebeskuende nordmenn.
    Trudelutt

    SvarSlett
  2. Veldig spennende liste, med gode argumenter både for og imot. Jeg lander på samme sted som deg når det gjelder Knausgård, av omtrent de samme grunnene. Punkt en og to likte jeg veldig godt, men jeg tror det er en forutsetning at man liker populærlitteratur for å kunne like dem. Innenfor de rammene er bøkene gode, men Langdon er en irriterende prektig kar. Hislop og Coelho har jeg lest en bok av hver, og det fristet ikke til gjentakelse. Rosens navn likte jeg sånn passe, men jeg syntes den var tung og treig å lese. Ellers har jeg heller ikke lest Byatt, Agnar eller Aksel, men de står på listen og i bokhylla. Det gjør verken Samartin eller Kinsella. Alt i alt virker det som du vet godt hva du ønsker å prioritere, og det er det viktigste!

    SvarSlett
  3. Takk, begge to! Nei, estetisert vold, porno og destruksjon er ikke noe for meg heller. En ting er at det er ekkelt, en annen er at det er så forferdelig vanskelig å skrive godt om det. Det lille jeg har lest er så ekstremt dårlig, og jeg tar meg sjøl i å lure på om ikke forfatteren ser at det er skikkelig kleint, flaut, ille. Da tar jeg heller litt hulking i skjeggstubbene, du. Men som du skriver, det er ikke vits i å lese når det ikke føles viktig, og disse skjeggete, gamle, døde karfolka, de døde hvite menn, føles forbausende uviktige ut. De får ligge på sin hylle til de blir tatt fram.

    Jeg tror også en må like populærlitteratur for å sette pris på Brown og Ragde, Line. Og jeg er litt vrang der. Men kanskje en dag? Godt å høre at jeg ikke har gått glipp av noe med Hislop og Coelho!
    Jeg har lest lista di flere ganger, synes den er morsom! Og tro meg, du er ikke aleine om f.eks. Stieg Larsson og Khaled Hosseini... Jeg har ikke lest dem, jeg heller, og er ikke frista. Men jeg kan anbefale Carl Frode Tiller og Ian McEwan:)

    SvarSlett