tirsdag 14. desember 2010

Årskavalkade 2010

Leseåret 2010 er snart omme. Jeg har lest en del, synes jeg, og bortsett fra den tidligere nevnte mangelen på leste bøker av kvinnelige forfattere, er jeg ganske fornøyd. Her er en kjapp gjennomgang av det jeg mener er de beste og de dårligste bøkene, og mine beste og dårligste leseropplevelser.

Januar
Høydepunktet var Brakk, som blei lest på sydenferie. Det er ei bok jeg virkelig likte å være i, og som behandler sorg og livet med sorgen på en respektfull og ydmyk måte. Da jeg kom hjem kjøpte jeg Nyryddinga, forløperen, som jeg ikke har fått tid til å lese enda, men som jeg gleder meg til.
Nedturen var uten tvil Elskerinnene. Bok og forfatter er i mine øyne hausa opp bortenfor gjenkjennelse, og jeg kan fortsatt ikke fatte hvorfor Jelinek fikk Nobelprisen i litteratur. Om noen der ute vil forsøke å overbevise meg, så sett i gang.

Februar
Massiv opptur med fargeklatten og energibunten Tonje Glimmerdal! Jeg er så glad for at Maria Parr skriver barnebøker, og dersom det ikke allerede er sagt, vil jeg gjerne understreke at Vaffelhjarte er på ønskelista. Blant barnebøkene som utgis i Norge i dag finnes det svært mye dårlig (og de oversatte barnebøkene er enda dårligere), men hurra for de sjeldne skattene som denne!

Mars
Deretter; ekstrem nedtur, omtrent til Kina tror jeg, med brevromanen Der regnbuen ender. Det skal gå laaaang tid før jeg tar i et glansa omslag igjen. Fysj! Noen forfattere bør så absolutt holde seg til å skrive dårlige sitcomer, lusne reportasjer og anna ukebladsøppel, ikke spy det ukritisk ut i bokform. Og enkelte forlag burde gått dukken under finanskrisa.
Oppsving, igjen, denne gangen med nord-Europas dystreste forfatter, Per Olov Enquist, som i Musikantenes uttog slenger agitator Elmblad veggimellom, og utnytter og nesten sulter ut de allerede overarbeida, lutfattige og magre arbeiderne i Bureå. Et nett av historier fortalt på en særegen og sjeldent god måte.

April
En heller monoton og intetsigende leseropplevelse med den halvkommerse hybriden Uskyld. I denne boka er det aller meste sausa sammen, og resultatet er ikke helt heldig. Flott for de som er lei av rein kiosklitteratur og for dem som ikke orker å lese skikkelig litteratur. I den minste leste jeg en del om William Blake etterpå, og det var fint.

Mai
Enda en dyster roman ga meg min neste store leseropplevelse. Å være med John Steinbeck på vei 66 var absolutt fantastisk! Jeg smakte støvet, lukta eksosen, og kjente det inni meg da bestefaren og bestemora døde, da den gamle pastoren blei slått ihjel, da ungen til Saronsrose blei født død. Og de siste scenene var det bare å strigrine av. Vredens druer er skrevet på en usentimental og ujålete måte, som leser er en helt nær familien Joad og katastrofene som de såvidt overlever.

Juni
Jeg hadde ikke så høye forventninger til Overvintring, en roman om Sylvia Plath og hennes siste måneder. Men den var ikke utleverende, ikke pretensiøs, ikke sladrete, ikke krenkende. Den var veldig fin, tett og fin. Forfatteren har laga seg en skikkelse som hun kaller Sylvia Plath, som gjennomlever det samme som Plath gjorde, og som tar livet av seg på samme måte. Om det virkelig var sånn det var får vi aldri vite, men det er ikke viktig. Det viktige er at boka sier noe om hva det vil si å være kvinne, kunstner og mor, og at presset som følger med, og som en legger på seg sjøl, er skadelig og farlig.

Juli
Her er oppturen rett og slett tv-serien som er basert på boka med samme navn, Lille Dorrit av Charles Dickens. Mesterlig, fantastisk og herlig! Jeg gleder meg veldig til å se den igjen.

August
To gode bøker fra årets siste sommermåned: Av måneskinn gror det ingenting og Eugénie Grandet. Den første opplevde jeg som intens, kompromissløs og utrolig velkomponert, den andre var lystig i fortellerstemmen, men ikke i innhold, og formidla en spesiell historie om en svært spesiell familie. Balzac er nå oppdaga for alvor, og målet er rett og slett bare å lese mer. Nedreaas er innkjøpt.

September
Enda ei vond bok (leseåret 2010 er ikke et lystig år, egentlig): Sult. Jeg var helt med og syntes dette var grusomt vondt og fantastisk godt, på samme tid. Og jeg skjønner hvorfor Hamsun hadde så høye tanker om seg sjøl, for dette er virkelig et mesterstykke. Jeg er imponert og Mysterier er neste.

Oktober
Jeg er tydeligvis på toppen av en god lesebølge nå, Gengangere er neste bok ut, og jeg blir sittende i nesegrus beundring etter endt lesning. Dette er så bra, bra, bra! Og jeg gleder meg til å lese enda ett teaterstykke av Ibsen. De gamle er eldst, er det noen som sier, og de gamle mesterne er virkelig, uten tvil, best. Jeg heier på de gamle karer!
Og så blei det tamme greier med Døren, gitt. Snakk om magaplask. Etter velkomponerte, fininnstilte tragedier, får jeg noe jamrende greier fra Ungarn. Nei takk.

November
Humlehonning var ingen god leseropplevelse for meg. Ikke i det hele tatt. Det var klissent og ekkelt, gammelt og illeluktende, og hele historia henger, i mine øyne, i en alt for tynn tråd. Likevel skal jeg gi Torgny, som jeg så ofte har trodd er ei dame, en ny sjanse. Men ikke på denne sida av jul. Til det har jeg denne boka for friskt i minne. Avsky er ordet.
Poetikken. Trenger jeg å si noe mer? Det var herlig å lese ei bok forfatta av en med klar tanke, klar tale og klar skrift. At han levde omtrent samtidig med dinosaurene bryr jeg meg ikke noe om. Dette er stramt og interessant. Og faen ta bibliotekbrennerne, for her kunne det vært mye mer!

Desember
Mager lesemåned, derfor særskilte ingen opp- eller nedturer så langt. Men det skal sies at det var nokså fornøyelig å lese De tre musketerer. Nå skal jeg rett og slett gå for å lese enda litt til. Hepp!

2 kommentarer:

  1. Det var et sprekt utvalg. Men du leser veldig mye, da. Mye mer enn mange som studerer for å bli bibliotekarer til og med.

    SvarSlett
  2. Jeg skulle gjerne lest dobbelt så mye! Men det var denne tida, da.

    SvarSlett