Treige helter i tunge brynjer

Jeg har, i likhet med mange andre, vært på kino og sett Ridley Scotts nyeste film; Robin Hood. Og jeg må innrømme at jeg dro sånn passe slukøra hjem igjen, sjøl om jeg hadde blitt advart gjennom flere anmeldelser i avisene om at denne "storfilmen" egentlig var en kamuflert "sånnpassefilm". Men, før jeg begynner å kritisere; underholdning er det jo. Og ut ifra et gjennomsnittlig underholdningskrav (eventuelt -behov) fungerer filmen helt greit. Hvis en bare har skylapper på. Eller solbriller. Eller svømmebriller. Eller klarer å sperre ute det problematiske og bare kose seg.

Det jeg reagerer aller mest på er skuespillerne. Misforstå meg rett, Cate Blanchett er flott og Russell Crowe er og blir en bajas, og de har begge gjort flere mer eller mindre gode filmer, men: de er så gamle! I følge legenden var ikke Robin Hood en tjukk, fura, surpomp av en mann på snart femti år, og jomfru Marion var faktisk jomfru Marion, ikke gamle jomfru Marion... Jeg synes så absolutt at det burde vært valgt noen andre hovedrolleinnehavere. Hva hvis det blir flere oppfølgere? Joda, Robin Hood, 53 år, slenger seg fra tre til tre... Robin Hood, 77, stjæler en rullator. Kjemien dem i mellom er i tillegg omtrent like spennende som å se en agurk gro.

En skuespiller som virkelig er malplassert er den såkalte sheriffen i Matthew Macfadyens skikkelse. Macfadyen virrer rundt og er liksom-ond og liksom-autoritær, helt uten nærvær og totalt uten innlevelse. Flaut. Men så har Macfadyen det tilgode å virkelig vise seg fram som skuespiller. Brumlebassen Mark Addy får bare feit-og-dum-roller, eventuelt feit-dum-og-morsom-roller. Ikke overraskende er det altså han som spiller Friar Tuck. Han skal være filmens morsomhet (sammen med Little John), men det fungerer ikke, og det er egentlig ikke Addys skyld. Prins/kong John vil jeg ikke en gang nevne.

Regi? Joda, filmen har vel i teorien hatt det. Men jeg synes ikke det er spesielt godt gjennomført. Scener som skulle vært klipt vekk vises, skuespillere og statister kaver om hverandre i de mange sloss- og slagscenene - helt på måfå. Det er uoversiktlig. Alle går nemlig i brunt. I tillegg byttes det på ett punkt til noe som minner om et håndholdt kamera, bare for å gjøre forvirringa total og kvelden skikkelig slitsom for sarte kinogjengere.

Kampen mellom England og Frankrike mot slutten av filmen blir dessuten avgjort nesten før den har begynt på grunn av at Englands bueskyttere kan sende ei pil avgårde på mange mils avstand, noe som gjør stor skade, må vite. Og franskmenna? Jo, når de går i land og blir skutt/hogd/kvesta, så fortsetter de bare å storme ut av de små båtene sine og opp mot det overlegne antallet av briter. Ikke det minste sjøsjuke eller sultne eller trøtte etter turen over kanalen i uværet. Franskekongen sitter bare og ser på det hele i en båt langt unna, biter seg litt i leppa og klør seg i skjegget, før han sier at de heller kan krige en annen dag.

Robin Hood. Hva er det han er kjent for, egentlig? Stjæle fra de rike, gi til de fattige. Skyte med pil og bue. Strømpebukser. I filmen stjæler han en gang (fra kirka), og det går i praksis til Marions (og også hans eget) sogn (Nottingham). Han skyter ikke spesielt hyppig med pil og bue - to ganger er det brukt mye tid på det, filmatisk: når han henholdsvis bommer og treffer på hovedskurken, som ironisk nok heter Godfrey. Strømpebukser ser jeg ikke snurten av, faktisk kunne han likeså gjerne tusla rundt i olabukser under våpenkjolen og brynja.

Om dette er historisk korrekt eller ikke er det ikke lett å si så mye om, i og med at det er stor uenighet om Robin Hood som skikkelse: var han ekte eller ikke? Var han én eller flere? Og når levde han, egentlig? Hvis han levde? Eller var han bare et sagn? En helt? Som vår tids tegneseriehelter?

Det som er korrekt er årstallet for korstog, Richard Løvehjertes død og når prins John blir kong John - 1199. Resten er fra manusforfatter Brian Helgelands hånd, en ikke spesielt god hånd, om du spør meg...