torsdag 16. september 2010

Prinsen av Danmark


Hamlet (skrevet ca. 1600, utgitt 1604) er en av William Shakespeares (1564 - 1616) mest kjente tragedier. Som mange veit er den både blitt spilt på teatre verden rundt nesten kontinuerlig fra 1600-tallet og fram til idag, blitt analysert i alle tenkelige og utenkelige retninger og blitt filmatisert stort sett hvert tiår fra 1900.

Hovedelementene i legenden eller historia om Hamlet går igjen såpass ofte i forskjellige land og kulturer at mange mener kilden må være et felles indoeuropeisk sagn og derfor at det en gang fantes en slags ur-Hamlet. For eksempel har både middelalderens Skandinavia, Bysants, Italia og Arabia sine versjoner med mange felles likhetstrekk. Den norrøne sagaen Rolf Krakes saga, datert til slutten av 400-tallet, er den første mulige ur-Hamleten vi kjenner. Sjøl om ikke handlinga forløper akkurat på samme vis i sagaen og tragedien, er det flere motiver som går igjen; løgn, svik, brodermord, hevn, blodskam.

I Shakespeares levetid fantes det også mange versjoner av en Hamlet, blant anna i en oversatt utgave av Vita Amlethi ("Amleds liv") fra 1200-tallet. Men det er ingen garanti for at Shakespeare leste den. Jeg tenker at det uansett er relativt stor sjanse for at han hadde hørt mytene og sånn sett kjente vagt til innholdet, og at han seinere baserte sin Hamlet på noen av elementene derfra. Men noen mener faktisk at Hamlet ikke er Shakespeares stykke, de tror at han kjøpte eller rappa det fra den samtidige dramatikeren Thomas Kyd (1558 - 1594) og at han seinere omarbeida det til "sitt eget". Da det ikke finnes noe bevis synes jeg det er det vanskelig å tro på teorien, men det er en spennende mulighet.

Hamlet, slik vi kjenner stykket idag, er faktisk ikke akkurat det. Ett stykke, altså. Det foreligger tre utgaver, som alle sies å være Shakespeares "egne", hvor hver utgave har dialoger, monologer og scener som de andre utgavene ikke har. I tillegg er det store individuelle forskjeller på replikkene som er i utgavene, sjøl om innholdet er omtrent det samme. Disse kalles Q1 (1603), Q2 (1604) og F1 (1623). Q1 er mye kortere enn de andre versjonene, og en teori er at det er et slags sammendrag, laga for turneer. At det eksisterer tre såpass forskjellige utgaver har ført til svært mange ulike oppsetninger av Hamlet, både i Shakespeares samtid og fram til idag.

Aktinndelingene, slik vi kjenner dem, var heller ikke å finne i Shakespeares utgaver av Hamlet. Denne inndelinga kom først i 1676 og har knapt blitt rørt siden, sjøl om flere mener at aktinndelinga ikke tjener til stykkets beste. Det er rart hvordan noe bare "blir sånn". Hamlet blei mest sannsynlig skrevet for Richard Burbage (1568 - 1619), som var datidas store tragedieskuespiller. Han spilte også tittelrolla i flere andre Shakespeareverk; Richard III, King Lear og Othello.

Hamlet er Shakespeares desidert lengste skuespill. Det består av 4042 linjer, nesten 30 000 ord og tar i overkant av fire timer å spille ut (det er derfor Kenneth Branaghs filmversjon av Hamlet fra 1996 er så lang - han har nemlig ikke strøket et eneste ord!). Det er i tillegg et av de mest siterte engelskspråklige verkene gjennom tidene, og et av verdens aller mest populære skuespill.

Å være eller ikke være, sier Hamlet. Han står midt oppe i sin egen tragedie, i det som skal bli hans død. Men han har helt rett. Å være eller ikke være. Det er det som er spørsmålet, det er det som er det viktigste. Alt annet kan bare vente.

2 kommentarer:

  1. Takk for opplysningene! Det som gjør det enda mer komplisert er: rettskrivinga. I London står en søyle i marmor med en plakett på, som mer eller mindre forbanner den utgiveren på 1620 -tallet tok kontrollen over alle Shakespeare sine verk og utga dem. Men han skjønte ikke alle forkortelsene, alle hinta, de lærde over - og underdrivelsene og hadde et annet syn på rett stavemåte. Med andre ord,: mange ord, dobbeltbetydninger og vendinger ble borte, mye bannskap ble strøket, mye folkelig og fyndig morokommentarer ble strøket og en mye tørrere, enklere tekst ble utgitt!!
    Trudelutt

    SvarSlett
  2. Det har jeg også lest et sted, ja. Tenk å ta seg til rette i en annens tekst på den måten! Fy skam. Men; "Hamlet" har overlevd, og det er vel det viktigste?

    SvarSlett